Såkalte calcanter eller belgtredere sørger for vind i pipene under hele konserten, og motoren forblir avslått. Orgelet puster på egenhånd, skjelver litt på de sterkeste registreringene og lever på en helt annen måte når det tråkkes manuelt.
Kilder beskriver at det har vært orgler i Kongsbergs to kirker siden 1661. Vi vet lite om hvem som har tråkket belgene før 1763, man kan gjette seg til at det ikke var et høyt ansett yrke, betalingen for den tids step-maskin-gange var heller lav. Det er mye som tyder på at orgelbygger Gottfried Heinrich Gloger i august 1763 fikk ansatt en av sine egne sønner som calcant, eller såkalt Kinderdreng (guttunge) som tråkket belgene frem til han ble erstattet av John Bragernes, en eldre mann, som Gloger i et brev benevner som «Dieser Alte» (Denne gamlingen). Kanskje irriterte Gloger seg over denne gamlingen som tok sønnens jobb?
Under årets historiske orgelkonsert er det ikke kinderdrenger som skal tråkke belg, snarere damene Bente Weber Bergesen og Anita Skjerve. Bente har tråkket flere år på rad med stødig fot. Cola og sjokolade skal sørge for å holde blodsukkeret i gang på calcantene i den time konserten varer.
Karin Nelson
Det er Karin Nelson (fra Gøteborg), professor i orgel/kirkemusikk ved Norges musikkhøgskole, som skal traktere orgelet denne kvelden. Hun er en anerkjent konsertorganist og pedagog, og intet mindre enn spesialist i tidligmusikk. Nelson har sittet på orgelkrakken mer enn en gang, både som solist og lærer ved mesterklasse for internasjonale orgelstundenter (YAGA- Young Artists Gloger Academy) under Glogerfestspillene i 2018. Nelson skal spille musikk av Georg Böhm, Carl Philipp Emanuel Bach (Bachs kjente sønn), Felix Mendelssohn, Clara Schumann (kona til Robert Schumann), Bengt Hambraeus. I tillegg skal hun improvisere, som er et av hennes spesialfelt. I sin doktorgradsavhandling beskriver hun at 1600-1700-talls organister i Nord-Tyskland brukte improvisasjonskunsten aktivt i sitt spill, noter var kun et utgangspunkt, et slags musikalsk skjelett. Konsertprogrammet blir en reise igjennom musikkhistorien, med stykker fra både barokken, romantikken og vår egen tid.
Innføring om lysekronene og Glogerorgelet
Tove Magnussen, kirkens erfarne omviser og drevne kulturformidler, innleder kvelden fra kl. 17.30 med en liten innføring om de unike lysekronene og hun gir også et kort riss av Glogerorgelets historie for å sette publikum i den rette stemningen for kvelden.
Glasspynt fra lysekronene
Tove Magnussen vil også presentere årets glasspynt fra lysekronene som vil bli solgt i kirken 1. desember. Flere år på rad har kirken hatt et samarbeid med glasshytta på Nøstetangen (Nøstetangen Glass) som produserer glasspynt inspirert av lysekronene.
Glogertorte
Etter konserten blir det servert Glogertorte og kaffe. Den smakfulle kaken ble i sin tid spesialbestilt av festspillgeneral Reidar Hauge og hans kompanjong Aage Skarrud i forkant av de aller første festspillene i kirken. Konditor Øyvind Martinsen fikk det ærefulle oppdraget å lage en smakfull kake basert på tyske oppskrifter, hvor den fine Lübeckmarsipanen selvsagt skulle spille 1. fiolin. Lübeck ligger i nord-Tyskland, og naturligvis skulle denne ingrediensen med, men ikke bare for sin geografiske beliggenhet, men blant konditorer holdes denne marsipanen høyt og er av ypperste kvalitet med sitt høye innhold av kvalitetsmandler.
Glogertorten skulle naturligvis serveres til alle beboerne i Glogers vei, som ledd i en feiring av det nyrestaurerte Glogerorgelet. Etter den tid har kaken vært bakt til tallrike store anledninger i kirken både under festspill og konserter. Martinsen forteller at han har over 3000 kakeopus på merittlisten, hver kake merkes med et nummer.
Velkommen til en stemningsfull høstkveld i kirken som vil appellere til sansene både med det vakre skinnet fra lysekronene, orgelets glitrende toner og levende klang og den herlige Glogertorta som virkelig er en fryd for ganen.